Publisert på Facebook ang Coronavirus

1. TIL ALLE LIVREDDE BARN: (Bare del i vei) Nå om dagen er du kanskje litt redd, fordi alle voksne går rundt og snakker om et virus som heter Corona. Statsministeren har vært på TV og sagt at alle skoler og barnehager skal stenges, og vi må bare være inne. Og så må foreldrene dine være hjemme også. Du har kanskje vært med i butikken sammen med mor og far, og sett at de voksne er helt gale. De tømmer hyllene for alt mulig. Det er kanskje bra det, for da har dere litt mat og dopapir i boden eller garasjen for fremtiden. Men vet du hva, - jeg skal forklare deg. Vi mennesker blir av og til litt sånn vanlig syk. Ikke sånn skikkelig syk at vi må på sykehuset altså. For det er noe annet. Men vi kan få litt vondt i halsen, ørene, hodet eller litt vondt i kroppen. Vi kaller det forkjøla eller influensa. Det finnes i lufta vår noen bitte små dyr som kalles bakterier. De er kjempesmå, og fyker rundt omkring. Av og til kommer de inn i noen mennesker. Da kan de bli syke. Menneskekroppen vil ikke ha de der, fordi de gjør oss litt syke. Da hoster vi og nyser litt. Da fyker de ut igjen, og kanskje rett bort i ansiktet på en annen. Da kan den andre også bli syk. Sånn fortsetter det. Men ofte blir vi friske av oss selv, for inne i kroppen har vi noen små krigere som hjelper oss heldigvis. Men noen ganger tar det litt lang tid, og da må vi ha medisin. En smart mann klarte en gang å finne opp en liten tablett som het penecillin. Bakteriene som var inni menneskekroppen likte ikke denne tabletten, for da ble de så syke selv, at de bare døde. Og da ble menneskekroppen frisk igjen. I lufta så har vi av og til også noe annet rart. De heter virus, og er så bitte små at vi er ikke sikre på om det er en levende ting, eller bare et bitte lite sandkorn. Det går an å se de igjennom en sånn greie som heter elektronisk mikroskop. Det er noen smarte mennesker i hvite frakker som eier sånne. Men de små sandkornene, - eller virus om du vil, de rører seg ikke. De trenger å sitte på med sånne celler som vi mennesker er bygget opp av. Hvis de finner sånne celler, så kan det bli kjempemange av de. Og det som er litt rart, det er at siden de liksom ikke helt vet om de lever eller ikke, så virker ikke medisinen på de heller. Derfor kan de være inni menneskekroppen ganske lenge de også. Men siden kroppene våre har sånne små krigere inni seg, så vil de prøve å sparke disse små virusene ut av kroppen. Når de gjør det, så begynner vi å hoste og nyse, og da kommer de ut i luften igjen. Det er derfor det er så viktig å spise fisk og grønnsaker, for det er dette de små krigerne lever av inne i kroppen. Men når dette viruset får lov til å fly rund i luften etter å ha blitt nyset ut av en kropp, så må det forte seg å finne en ny kropp å være i. For virus liker seg ikke i luften. De liker seg inni menneskekropper. Men de er ikke så veldig farlige for oss som er friske og raske til vanlig. Men for bestemor eller oldefar, så kan de være litt farlig. For de er jo av og til litt sliten av å leve. De har jo levd så lenge. Og de kan også være litt farlige for de som har blitt veldig syke av noe annet. For eksempel de som har astma eller kreft eller andre sånne sykdommer som ikke er så bra å ha. Men man har jo medisiner for sånne sykdommer også da. Men det er ikke så bra hvis de også får et virus inni kroppen. Så må vi se på hvordan vi kan få til å la dette viruset bare være i luften og ikke inni kropper. Da må vi høre på statsministeren. Det er hun, og de som jobber med henne som vet hva vi må gjøre. Ikke fordi at de er så smarte, men de kjenner noen smarte folk i hvite frakker som har greie på det. Det er de som har sånne elektroniske mikroskoper. Og det som er litt rart, er at de også kjenner sånne folk som bor i andre land. De kan snakke sammen, så kan de også si oss hva vi burde gjøre. Og da kan alle mennesker i hele verden gjøre det samme. Det de sier nå da, - det er at vi må slutte å reise med fly. Vi må ikke være på sånne plasser hvor det er mye folk. Vi må heller ikke dra på hytta. Vi må være hjemme en stund, og ikke dra på skolen eller i barnehagen. Men husk at det er ikke det samme som ferie. For hvis vi vil bli smarte, så må vi gå på skole. Da kan vi også bli statsminister. Det er ikke så veldig vanskelig, har statsministeren vist oss i det siste. Vi må huske på at hvis vi er ute litt, så må vi ikke hilse på noen med hendene eller gi bort noen koser. De må vi spare. Men inne i huset vårt kan vi dele ut koser. Men vi må vaske oss på hendene hele tiden, for det liker ikke virus. De er akkurat som Karius og Baktus når det gjelder tannpasta. De liker ikke tannpasta og såpe. Da klarer de ikke å fly i lufta mer. Da detter de ned på bakken. Og der er det mange sånne rare dyr som bare spiser de opp, og vipps så er de borte. Men det er bare ute. Så inne i stua og på rommet er det ikke sånne dyr. Der er det bare noe vi kaller hybelkaniner. De skjønner ingenting. De må vi ta inn i støvsugeren eller inn i vaskemoppen. Og da blir viruset med. Så hvis du kjeder deg hjemme, og leksene er gjort, så kan du hjelpe mamma og pappa å støvsuge og vaske litt da vettu:). Så til slutt, hvis vi alle hører på statsministeren, så tror jeg vi kan leve sånn som vi gjorde før om kanskje bare en måned eller noe. Så, spis fisk, vask deg på hendene, ikke vær borti andre folk enn de du bor sammen med, gjør lekser, hjelp til hjemme, og sist men ikke minst, - vær glad og fornøyd. Da blir plutselig viruset borte. Dette kalles felles dugnad, og pass på at mamma og pappa gjør det samme. Da blir vi ikke syke...... Hvis du lurer på hvem jeg er, - så er jeg en av de dyktige menneskene som kjører den gule sykebilen med de kule lysene på taket, og den høye sirenen.